Kretsløpstankegang har tradisjonelt ikke vært noe som møbel- og innredningsprodusenter har vært veldig opptatt av. Forklaringen er sikkert at det i stor grad begrenser den kreativiteten som designerne gjerne vil at skal prege deres produkter. For skal alt som går med til å lage for eksempel en vakker lenestol kunne gjenvinnes uten å gjøre skade naturen så er man jo avskåret fra å bruke en lang rekke forenklende kjemiske produkter. Skal man for eksempel garve et skinn på en måte som ikke virker negativt inn på natur og miljø, så må man rett og slett avstå fra å bruke krom og finne noe som kan erstatte krom og som samtidig passer naturlig inn i naturens eget kretsløp. Ekstrakter fra ulike tresorter blir for eksempel brukt for å erstatte krom ved garving.

Det ligger noe grunnleggende positivt i det at et møbel skal kunne graves ned ute på jordet eller dumpes på sjøen og helt og holdent bli til ren jord igjen når man ikke ønsker å bruke det lenger. At det ligger i tiden er det neppe noen tvil om. Stadig flere etterspør produkter som setter et minimalt avtrykk på miljøet.